Saa var vi omsider paa vei opp mot Macchu Picchu. Denne vakre fossen fant vi inne i jungelen.

Det var utrolig vakkert der inne.

Liv-Astri poseserer velvillig.

Skyene var i ferd med aa lette fra fjelltoppene.

Vaeret er veldig skiftende i dette omraadet. I det ene oyeblikket kan regne holje ned, for saa i det neste viser sola seg fra blaa himmel.

Liv-Astri og guiden vaar Leo tar seg en pust i bakken.

Trearne er av en litt annen karakter i denne jungelen enn hva vi er vandt med hjemme

Det var bratt nedover fjellsiden, og et sted langt der nede gaar den uheldige jenta og guiden hennes, og leter etter sekken hun mistet.

Bratte fjellsider var ingen hindring for Incaene naar de skulle bygge byer.

Dersom det ikke hadde vaert turister som gikk disse stiene naermest daglig, ville alt vaert dekket med jungel i lopet av kort tid. Naar de fant Incatrailen var alt dekket med jungel, og det var derfor spanjolene aldri fant Macchu Picchu.

Byen var et forskningssenter for jordbruk. Det er ulikt jordsmonn i hver eneste terrasse. Jorda var hentet fra fjern og naer i hele Incariket.

Liv-Astri hadde holdt seg stort sett torr, bortsett fra den delen av kroppen som stikker mest ut da...

Liv-Astri og Tor Erik "By night". Vi tilbragte natten i telt ute i jungelen.

Soloppgang over Macchu Picchu sett fra "Sungate`n".

Macchu Picchu i sola for forste gang paa over en uke. De forrige dagene greide de ikke se Macchu Picchu fra Sungate`n paa grunn av taake. Saa vi var veldig heldige.

Liv-Astri noe mork, men i fin form.