1   2   3   4   5
   
 
SISTE NYTT!
 
 
MONGOLIA: Gobiorkenen

DAG 1
Saa var tiden kommet for en ny utflukt. Vi hadde igjen leid oss en "Russian Van" med sjaafor, og denne gangen skulle vi utforske Gobi orkenen i lopet av 10 dager. Sammen med oss denne gang var Monica & Ton fra Holland, Sarah fra England, og den nye sjaaforen vaar Tuksaa.

Det var godt aa komme seg ut av byen igjen. Det var straalende vaer og vi bare not landskapet som omgav oss. Det var et utrolig mangfoldig fugle- og dyreliv langs veien. Svaere orner satt aa skulte paa oss langs veikanten. Marmots, (ser ut som en blanding av katt og bever), smatt opp og ned av jordhullene sine naar vi raste forbi. Det mest vaagale dyret var nok musene. De hadde utviklet en egen liten form for "ekstrem sport". Utfordringen var aa krysse veien og smette ned i hullet paa motsatt side like foran bilen, uten aa bli overkjort. Noen ganger greide de det, noen ganger ikke...

Utpaa dagen stoppet vi ved et Ger og vi ble invitert inn. De hadde det veldig fint der inne. Det viste seg at det var broren til Tuksaa (sjaaforen vaar) og familien hans vi var paa besok hos. For vi dro fikk vi servert "Spaghetti med sauekjott", og det var overraskende godt. Vi fikk ogsaa servert den lokale "velkomstdrikken", paa norsk ogsaa kalt "frostvaeske" (som vi bare lot som vi smakte paa).

Vi la i vei for aa faa lagt bak oss dagens distanse. Det begynte aa bli overskyet og skyene i horisonten var faretruende morke. Vi maatte prove aa finne en plass aa campe paa, men snart var regnstormen over oss. Vi bestemte oss for bare aa kjore videre i haap om at vaeret ville gi seg. Etter en stund hadde iallfall regnet gitt seg og vi gjorde et forsok. Teltet vaart bare blaaste ned, saa vi krop inn i det lille kinesiske "backup" teltet vaart og haapet paa bedre vaer dagen etter.

DAG 2
Vi vaaknet til fin vaer, og etter frokost kjorte vi videre. Det ble gradvis mer orkenlandskap. Det ble faerre dyr og fugler aa se, men naa begynte vi aa mote paa kamel flokker. Vi besokte et nytt Ger, hvor vi fikk servert salt "melkete" og Tor Erik smakte til og med paa sauekjottet. Det ble en litt traumatisk opplevelse, det var ekstremt seigt. Han kom seg bak Geret og fikk kvittet seg med det, hvis ikke hadde han vel tygd paa det ennaa. Etter noen timer var han kommet til hektene igjen.

Snart var vi ved "The Flaming Cliffs". Det er det omraadet i Gobiorkenen hvor det er funnet mange dinosaurskjelett og dinosauregg. Navnet har det faatt fra de store rode klippene i omraadet. Vi klatret i klippene og utforsket omraadet, men gjorde ingen arkeologiske funn a betydning.

Vi slo opp teltene vaare ikke langt fra klippene. Naa skulle vi ta fatt paa en av turens storste utfordringer, nemlig middagen. Monica og Ton var mer eller mindre vegeterianere, og Sarah var "ekstrem vegeterianer". Hun spiste hverken kjott, brod, pasta, egg, eller melkeprodukter... Det ble mye poteter, gulrotter og lok som vi varierte med ris. Vi hadde med oss noen bokser med kjott som vi puttet i naar sulten ble som verst. Saa det gikk da paa et vis.

For vi dro hadde vi kjopt inn vann for hele turen. I lopet av dagen ble det klart at vi hadde 36 flasker farris bak i bilen, ikke vanlig vann. Noe vi var veldig lite fornoyd med. Vi fikk se om vi fikk gjort noe med det dagen etter.

DAG 3
Forste stopp i dag var markedet i Dalanzadgad. Vi fikk kjopt litt brod, og forretningsmannen Tor Erik fikk solgt farrisen og kjopt vanlig vann, noe vi alle var svaert takknemlig for.

Vi dro saa videre til Yolyn Am nasjonalpark. Etter aa ha blitt svindlet paa museet, kjorte vi opp i fjellet og besokte en isbre der oppe. Ganske utrolig at det er en isbre midt i orkenen. Paa veien tilbake kjorte vi gjennom et trangt elveleie som egentlig var sperret av. Veien ville ikke under noen omstendighet vaert definert som vei i Norge, men det var flott. For aa komme oss ut maatte vi kjore over ei veisperring. Da kjorte den andre bilen hull i bensintanken. Ikke smart, men de hadde et saapestykke saa da var det visst ikke noe problem.

Vi kjorte rett "ut av" fjellet og inn i den flate orkenen. Det var et flott syn. Det var flatt og tort. Stein og grus saa langt vi kunne se, men Tuksaa freste avgaarde i sin uovervinnelige "Russian Van" og hadde snart funnet en liten oase til oss der midt ute i orkenen, hvor vi kunne campe. Svaert imponerende.

DAG 4
Ved lunsj tid hadde vi naadd sanddynene i Khongoryl Gol. Etter en rask lunsj, kravlet vi opp i sanddynene. Milevis med sanddunger hoye som fjell. Paa toppen var det "sandstorm" og sanden pisket mot leggene vaare. Det var skikkelig flott. Saann orken du ser for deg naar du sitter hjemme i Norge.

Etter vaar lille ekspedisjon rundt i sanddynene, dro vi for aa finne kameler. Vi hadde lyst til aa dra paa dagstur med kamel dagen etter. Vi styret og ordnet, og kjorte fram og tilbake, men greide bare aa oppdrive to kameler vi kunne laane, og vi var jo fem. Tilslutt maatte vi bare skrinlegge hele prosjektet.

Vi fant oss en plass aa campe og laget oss middag. Akkurat da vi var ferdig aa spise, var sandstormen over oss. Vi surret fast teltene og sokte tilflukt i bilen. Det var greit, og nesten artig med sandstorm, naar vi kunne sitte inne i en bil. Dersom vi maatte ha oppholdt oss utendors hadde det vel vaert verre. Etter en times tid kunne vi krype inn i teltene vaare.

DAG 5
Siden det ikke ble noen kameltur kjorte vi videre denne dagen. Landskapet vi kjorte gjennom var hovedsaklig torre stepper. Etter noen timer kom vi til et marked paa en slette. Det var samlet mange folk der. Tuksaa stoppet for aa hore etter hva som foregikk. Etter en stund ble det klart at det skulle vaere et hestelop her. Vi bestemte oss for aa vente og se hva som skjedde. Vi ventet og kikket sammen med de lokale, og lurte paa om ingen skulle ri snart, men det varte og det rakk og ingenting skjedde. Men saa etter en stund saa vi noen smaa flekker i horisonten. Der kom rytterne bortover sletten. Det viste seg at vi stod paa maalstreken og de hadde visst ridd 16 km allerede. Vi ble enda mer overrasket naar vi saa det var barn som red hestene. Mongolene er kanskje det flinkeste rytterfolket i verden og vi kunne se de begynte opplaeringen tidlig.

Vi kjorte ganske hardt utover ettermiddagen, og om kvelden fant vi en bronn og fikk fyllt opp med vann for vi campet der ute i intetheten. Det ble gronnsakssuppe til middag. Det fyllte ikke magen helt saa vi to laget oss ostesmorbrod med fet danskpolse og hollandskost. Det var luksus det.

Naar vi camper slik kommer de lokale ridende fra Gerene sine og vil gjerne hilse paa oss. De slaar seg ned sammen med oss og smiler, og vi smiler tilbake. Det er den viktigste kommunikasjonen siden "mongolsken" vaar ikke er helt sto enda. Den kvelden tok Tor Erik parloren fatt og vi fikk en artig samtale med en gutt fra "nabolaget".

DAG 6
Dagens maal var fossefallet i Orkhon. Vi kjorte avgaarde og naadde etterhvert omraadet. Det var vulkan fjell der og elva hadde gravd ut dype canyons. Landskapet ble gradvis gronnere og frodigere, og dyrene kom tilbake.

Utpaa ettermiddagen naadde vi fossefallet, dog var det en meget sterk overdrivelse. Det var saavidt en liten bekk som rant nedover fjellveggen, men omraadet var vakkert og vi gikk oss en tur for vi campet.

Vi kjorte litt lengre opp langs elva og fant et pent sted med et lite fossefall, der fisken spratt og sola skinte. Vi laget oss deilig pasta til middag, og til kvelds la vi ned stor innsats og fikk samlet sammen det som var av kvister slik at det ble et lite baal. Der samlet vi oss naar morket senket seg. Det var skikkelig trivelig.

DAG 7
Vi sov lenge denne morgenen og tok morgenbadet i elva. Det var litt kaldt, men deilig. Vi hadde ikke faatt vasket oss skikkelig siden Ulaan Baatar. Vi laget oss ostesmorbrod til forkost og ting kan antakeligvis ikke bli mye bedre :-)

Saa bar det videre. Vi besokte et Ger, hvor vi ble invitert inn paa hestemelk. Den var ganske sur, men artig aa smake. I dag var planen bare aa finne et sted og overnatte rett for Kharkhorin, som vi skulle besoke dagen etter.

Underveis fikk Tuksaa et tips om et tempel som skulle ligge paa en fjelltopp i naerheten. Det hortes jo artig ut det, og vi ble med. I ettertid hadde vi kanskje ikke gjort det. Vi kjorte avgaarde innover skogen og opp fjellet, paa noe som i Norge ikke hadde blitt kalt skogssti engang. Vi tviholdt oss fast og haapet paa det beste. Vi naadde utrolig nok toppen til slutt. Vi sprang opp til tempelet og fjelltoppen, men kom fort ned igjen. Det var straalende vaer og vakkert der, men fluene plaget og beit oss, slik at vi maatte soke tilflukt i bilen.

Vi maatte kjore samme vei tilbake, og var glad naar det var overstaatt. Vi kjorte videre nordover og fant oss ei elv aa campe ved. Vi badet for middag og det var utrolig godt i varmen.

DAG 8
Kharakhorum var hovedstaden i Shingiis Khaan's store rike, men det er ingenting igjen fra denne tiden, bare en skillpaddestatue. Byen som ligger der i dag (Kharkhorin) ser ut som hvilken som helst annen mongolsk by. Byens store attraksjon er klosteret Erdene Zuu. Dette er en gren av den tibetanske buddismen. Vi vandret inn paa omraadet og kikket oss om. Mange klostre og templer ble odelagt i Mongolias eget svar paa "Stalin perioden", og de fleste munkene ble massakrert, men i dag blomstrer buddismen igjen.

Denne dagen hadde vi planlagt aa campe i et fjellomraade paa vei til Ulaan Baatar. Vi dromte ogsaa om ei elv i varmen. Det viste seg at omraadet var fyllt opp med turistcamper, men vi fant til slutt en plass vi kunne vaere i fred. Siden dette var den siste kvelden ble det restemiddag, ikke ulikt middagene tidligere, spor du oss.

DAG 9
Saa var det den siste dagen paa turen vaar. Vi kjorte avgaarde paa asfalterte veier og cruiset tilbake til Ulaan Baatar i vaar "Russian Van". Paa veien stoppet vi og kjopte iskrem. Nydelig. Maa innromme at det var godt aa komme tilbake til litt mer siviliserte strok, selv om vi hadde hatt en kjempeflott tur. Dette landet kan by paa nesten alt av klima og landskap. Det er bare kystlinja som mangler. Et utrolig flott land.

 
MONGOLIA: Khovsgol Lake

DAG 1
Tidlig om morgenen var vi oppe og pakket og ordnet i kjent stil. Klokka 9 skulle sjaaforen vaere paa plass, og ikke mange minuttene over ni banket det paa dora. Eneste som manglet da var tursjaefen (nei, ikke Liv-Astri), men han som drev Guesthouse'et. Han skulle nemlig ordne med telt og primus, og det er jo litt kjekt aa ha naar man skal ut paa tur. Imens vi ventet bar vi ut "forsyningene" i vaar "Russian Van". For sikkerhetsskyld presterte Tor Erik aa vrikke foten og snuble, mens han bar et 30 liters vannspann. Det ble en vaat fornoyelse, men vi kom da oss til slutt avgaarde med baade vannspann, telt og primus.

Saa var vi omsider igang. Tilsammen var vi seks stykker, Jan Peter og Renske fra Holland, Hgay (staves muligens slik) fra Israel, vaar mongolske sjaafor og vi to, i en "Russian Van" fra 50-tallet.

Det som er saa fasinerende med dette landet er at kun fem minutter etter vi har forlatt Ulaan Baatar befinner vi oss plutselig i det store intet. Det er ingen biler, ingen hus, ingen tog, ingen folk, ingenting, kun natur. Det er aapne gronne sletter saa langt oyet kan se. Det eneste spor av mennesker er ett og annet ger, et slags telt som nomadene bor i, fra tid til annen. Men dyreliv er det rikt av. En flokk ville hester avkjoler seg ved et lite tjern, en saueflokk gresser paa en av de enorme gronne slettene og to geitekillinger staar aa stanger like ved. En ganske annen verden.

Timene gikk fort naar det var saa mye aa se der ute. Om kvelden saann i 6-7 tiden fant vi oss et sted aa campe. Det var tid for aa sette opp teltet. Skjont, ordet "telt", er ikke akkurat saerlig beskrivende for hva Guesthouse'et hadde sendt med oss. I beste fall kan det sammenlignes med de leketeltene unger i Norge ofte har i 5-6 aars alderen. Vaart "telt" var nemlig beregnet for 1-2 kinesiske personer, og maalte 180 x 160 cm, (noe som i virkeligheten var 160 x 140), og der inne skulle vi da stable Tor Erik paa 190 og Liv-Astri paa 173,5 (den halve er veldig viktig). Det var ikke saa enkelt nei, men vi kom da oss inn paa et vis og fikk lagt oss i en haug.

Verre var det at det begynte aa regne. Guesthouse'et hadde jo selvsagt sagt at teltet var 100% vanntett, men de hadde jo ogsaa sagt at "leketeltet" passet glimrende for to personer... Saa vi var litt urolige for at det ikke skulle vaere vanntett. Med rette. Etter et par timer rant vannet inn i strie strommer. Ikke noe som aa ligge i en klissvaat sovepose, nei... Natten ble lang og vaat, og det var to trotte, vaate, kalde og orlite smaasure nordmenn som satte seg i bilen neste morgen.

DAG 2
Vi hompet videre paa vaar ferd mot Khovsgol Lake. Egentlig skulle turen opp dit ta to dager, men det viste seg fort at vi kom til aa trenge en ekstra dag. Ikke engang kappkjoringen med en og annen sjelden bil kunne forhindre det.

Hoydepunktet denne dagen var naar vi ble invitert inn hos en nomadefamilie i deres ger. Der ble vi servert fersk yak-yoghurt og varm melk. Yoghurten var en smule sur... Men med et halvkilo sukker paa, gikk det lettere. Det er ikke helt enkelt aa beskrive hva yak er. Den ser nesten litt forhistorisk ut, som en krysning mellom ku og moskus. De bruker den som husdyr, og den gir baade melk og ull.

DAG 3
Dag tre paa vaar lille ferd ble mest en transport etappe den siste biten opp til innsjoen. Vi kom fram dit om ettermiddagen, og tok, etter en kort raadslagning, inn paa Nature's Door Guesthouse. Det var et flott sted hvor alt, helt ned til laasene, var laget i tre. Fikk skikkelig norsk hyttefolelse der, med utedo og full pakke.

DAG 4
Etter en veldig god natts sovn, den beste paa lenge, var vi klare for nye utfordringer. Rundt klokka 10 kom omsider hestene vaare. Litt smaaspente gikk vi for aa ta de i naermere oyesyn. Mest spente var vi kanskje paa salene. De mongolske salene er i heltre, snekret paa sloyden, og skal visstnok vaere saerdeles ukomfortable. Vi hadde bedt om aa faa "Russian sadles", som er laersaler, men her vet man liksom aldri. Heldigvis hadde beskjeden kommet fram og vi kunne se fram til 5-6 timer paa de "behagelige" russiske salene.

Etter et to minutters lynkurs var vi igang. Noe usto, men ved godt mot, hompet vi avgaarde. Det viste seg raskt at Tor Erik's hest ikke var av de kjappeste. Allerede etter 5 minutter laa de to flere hundre meter bak resten av gruppa. Selv ikke Tor Erik's iherdige oppmuntringer fikk fart paa hesten. Det gjorde ikke akkurat saken bedre at stigboylen var for liten slik at han bare fikk taerne inn i den. Med krampe i begge hoftene paa grunn av den vanskelige stillingen, og stabbende langt, langt bak de andre, ble Tor Erik etterhvert en aldri saa liten smule frustrert... Det merket hesten fort, saa han fant like godt ut at han ikke skulle gaa i det hele tatt. Og da ble det stopp. Guidene kom tilbake og provde aa faa liv i hesten. Den harde kjeppen hans virket tydeligvis mer oppmunterende paa hesten, og den begynte omsider aa rore paa seg igjen.

Det varte ikke saa lenge. Saa fort guiden var noen meter unna, nektet hesten aa gaa igjen. Det var en skikkelig "ful" hest, og enden paa visa ble at guiden tok "hestpolsa" til Tor Erik, og Tor Erik fikk guidens hest. Da ble alt saa mye bedre og ridningen ble igjen goy.

Det ble en kjempedag paa hesteryggen, himmelen var blaa og sola skinnte ned paa oss der vi red igjennom skog og over aapne sletter. Utpaa ettermiddagen fant vi oss et fint sted aa campe. Vi laget baal, grillet og koset oss til sent paa kveld. Med litt smaastive romper falt vi omsider til ro i vaart "kinesiske-enmannstelt" rundt midnatt.

DAG 5
Aa sette seg paa hesteryggen igjen denne morgenen var en blandet opplevelse. Vi stor gledet oss til aa ri videre, men "fy soren" hvor vondt det gjore i rompa :-)
Det var noen fantastiske hester vi hadde, (med unntak av "hestpolsa" da, som guiden maatte slite med). Hestene vaare var utrolig lydige, og vi folte etterhvert at vi mestret de godt. Den forste dagen paa hesteryggen hadde vi brukt tid paa aa bli kjent med de. Stort sett hadde vi stabbet avgaarde, og travet litt innimellom. I dag var det slutt paa det. Naa gallopperte vi over slettene i vill fart! Det var helt herlig.

Omgivelsene var nesten norske. Innsjoen minnet mest om en norsk fjord, og rundt var det barskog med ruvende fjell i bakgrunnen. Og der gallopperte vi paa vaare hvite hester, langs innsjoen, over blomsterkledde sletter og gjennom skogen. Sola skinnte og fuglene kvitret. Utrolig idyllisk.

Et godt stykke nord for Khovsgol lake bor et folk som kalles "the raindeer people" (Reinsdyrsfolket). De er nomader og holder reinsdyr. Mye av deres kultur og tradisjoner har sterke likehetstrekk med de norske samene. Iallfall, en av disse familiene med litt "smaa kapitalistiske" ideer, hadde funnet paa aa flytte sorover, ned til Khovsgol lake. De tenkte sikkert som saa at det er mer penger aa tjene paa naive turister enn paa ordentlig reinsdyrsdrift. Og naa befant vi oss utenfor "dortrammen" deres.

De fikk dollartegn i oynene og ble nesten "elektriske" naar de saa oss (faa turister saa tidlig i "sesongen"...) Vi ble innvitert inn i "sameteltet" deres, og de var saa "vennlige og imotekommende". Etter en liten "te-suup"(trondersk for te-slurk), var de veldig ivrige paa at vi maatte bli med ut aa ta bilder av teltet deres og reinsdyrene deres. Vi ble litt skeptiske for det hele virket veldig kunstig, og ingen av de andre lokale vi hadde mott hadde oppfort seg slik. "Koster det noe?", spurte vi forsiktig. "Neida, koster ikke noe mye, bare en liten slant..." "Hvor mye er en liten slant da? Lurte vi. "Ikke mer enn 3 dollar (30 kroner!) per bilde(!), svarte den "vennlige" reinsdyrskona. Da smilte vi bare og gikk tilbake til hestene vaare. Det var saa opplagt. Disse folkene var ikke mer "Raindeer people" enn vi var. Noe vi forresten fikk bekreftet en dag senere naar vi var paa vei tilbake til Khatgal. Naar vi kjorte forbi der, saa vi at de egentlig bodde i noen Ger et stykke unna sameteltet sitt, og at de bare sprang bort til teltet naar det var turister i naerheten.

Etter en time til paa hesteryggen fant vi oss ei lita slette i skogen hvor vi campet. Til middag ble det pasta, kanskje ikke typisk norsk camping mat, men godt. Det begynte som smaatt aa regne, og vi tok en tidlig kveld.

DAG 6
Siste dag paa hesteryggen. Vi var ikke like heldige med vaeret denne dagen. Det var overskyet og det smaaregnet litt, men vi bestemte oss for aa ri noen timer likevel. Det er vi veldig glad for. Sola trengte omsider igjennom skylaget og det ble en kjempe flott dag.

Vi gallopperte om kapp bortover slettene, og ble kanskje etterhvert litt overmodige naar vi fortsatte kapplopet gjennom skogen. Tor Erik var iallfall et oyeblikk redd for at hans "siste sekund" var kommet, idet han raste i vill gallopp rett mot et stort tre. Han lukket oynene, haapet hesten valgte riktig vei, og ba en stille bonn... Og det gikk bra. Men han var snar med aa roe ned hesten etterpaa og ta det litt rolig, for hjertet banket rimelig fort.

Paa veien hjem slo hesten til Liv-Astri seg litt vrang. Han var vel litt lei av den spisse rompa hennes ;-) Iallfall nektet han aa gaa. Heldigvis var det ei gammel mongolkone like i naerheten, og hun forsto hva som var i gjerde. Hun kom bort til Liv-Astri og godsnakket litt paa mongolsk med hesten, og saa var vi igang igjen.

Tilbake paa camp-plassen var sjaaforen vaar paa plass og vi satt paa med han tilbake til Khatgal, mens guiden dro med hestene. Paa veien stoppet ved et Ger og ble innvitert inn paa fersk Yak youghurt. Denne var ikke saa sur, og det smakte utrolig godt. Vi hadde med noen godterier som vi gav til barna i familien, og de ble helt ekstatiske. De sprang avgaarde for aa vise fram dropsene til (og forhaapentligvis dele med) vennene i nabogeret.

Tilbake paa Nature's Door i Khatgal var det godt aa faa vasket seg litt igjen. Og det var et skikkelig hoydepunkt naar vi senere paa kvelden ble servert deilig pasta med ekte danskpolse og hollandsk ost. Mette og fornoyde sovnet vi paa et blunk i de myke sengene deres.

DAG 7 og DAG 8
Vi var tidlig oppe om morgenen paa den syvende dagen. Vi skulle forsoke aa komme oss tilbake til Ulaan Baatar paa to dager, istedet for tre, som vi hadde brukt paa veien oppover. Starten ble ikke helt den beste. Sjaaforen vaar hadde nemlig vaert ute og drukket "litt" kvelden og natta for, og naa var det umulig aa faa han opp av senga... Flere timer gikk det for vi kom oss avgaarde. Og det var egentlig bare starten paa to slitsomme dager. Sjaaforen vaar var hele dagen vanskelig. Til tider saboterte han oss ved aa kjore veldig veldig langsomt. Han hadde ingen interesse av aa komme hjem en dag tidligere, for han tjente nemlig mer penger paa aa kjore rundt med oss enn hva han ville gjore i Ulaan Baatar. Det ble en del smaakrangling, og var ikke spesielt trivelig.

Det fortsatte mye godt paa samme maaten neste dag ogsaa. Igjen hadde vi problemer med aa faa han opp om morgenen, og igjen gikk det veldig sakte. Men utpaa dagen ble det bedre. Da skjonnte han vel at vi ikke kom til aa gi oss, og han satte igjen opp farten. I 8-tiden var vi tilbake i Ulaan Baatar, og alt i alt (med unntak av de siste to dagene) hadde det vaert en helt fantastisk flott tur, utvilsomt noe av det beste vi har opplevd paa hele reisen vaar.

 

MONGOLIA: Ulaan Baatar
Fra Beijing tok vi den transibirske jernbanen til Ulaan Baatar i Mongolia. Det var et flott tog, og vi hadde en komfortabel tur paa 30 timer. Paa grensen mellom Kina og Mongolia, ble det skiftet hjul paa hele togsettet. Skinnene i de to landene er av ulik bredde. Derfor maa alle tog som krysser grensa skifte hjulsett. Det var imponerende effektivt og artig aa se hvordan de gjorde det.

Paa stasjonen ble vi mott av en horde som gjerne ville ha oss med til sitt flotte guesthouse. Vi ble med til Bold Guesthouse. Det viste seg aa vaere en vanlig blokkleilighet, hvor de hadde stuvet inn 8 senger. Det var ingen andre der, saa forelopig hadde vi egen leilighet med kjokken og bad. Vi satte virkelig pris paa eget kjokken. Vi dro straks ut og handlet og fyllte opp kjoleskapet. De neste dagene laget vi alle maaltider selv.

Aa komme til Ulaan Baatar var egentlig litt merkelig. Vi folte mer vi var i Ost-Europa enn i Asia. Russertiden har satt sitt preg baade paa bygninger og folk. Det er forsatt en god del varer som er vanskelig aa oppdrive. Butikker er ogsaa en snedig sak. Det er ikke store utstillingsvinduer slik vi har hjemme. Det er som regel bare en dor i forste etasjen paa en boligblokk, men innenfor er det en liten butikk eller to. Vi oppdaget stadig nye butikker paa vaar vandring rundt i byen. De fleste var bitte smaa kolonialer.

I lopet av disse dagene besokte vi det naturhistoriske museet. Museet hadde nok sett sine bedre dager, men det var artig likevel. Hoydepunktet var avdelingen med dinosaur skjellett og dinosaur egg. Ganske rart aa se restene av disse enorme dyrene som levde for millioner av aar siden.

Ellers gikk vi rundt og kikket paa livet. Mens vi var der gikk den offisielle " Mor og barn"-dagen av stabelen. Folk hadde samlet seg paa den store plassen foran parlamentet. De som bodde utenfor byen hadde ridd inn til byen for aa delta og de bar gjerne sine lokale drakter. Et barnekor holdt en konsert for oss utenfor operahuset og rundt om paa plassen var det konkurranser for barna. Vi fikk rene 17-mai stemningen der vi gikk rundt i sola og saa paa alle i sin fineste stas og spiste iskrem.

Alle var saa fine og hadde virkelig gjort seg flid til dagen. Dog ble vi litt overrasket da vi rundet et hushjorne. Der sto det ei sot lita jente paa kanskje fire aar. Hun hadde musefletter og rosa kjole i anledning dagen, og hadde tydelig drukket litt for mye brus. Det som overrasket oss var at hun sto og tisset, og da vi saa litt naermere kunne vi definitivt fastslaa at det var noe som ikke stemte her. Senere fikk vi forklaringen. Folk i Mongolia i er meget overtroiske og er redde for at de onde aandene skal komme aa ta guttebarna. Guttene blir bare klipt naar de er 3, 5 og 7 aar. I mellomtiden har de langt haar og blir gjerne kledd opp som jenter for aa lure de onde aandene. Logisk nok, men litt forvirrende for oss.

Etter noen dager ville vi gjerne komme oss ut av byen og se litt av resten av Mongolia. Men det var enklere tenkt enn gjort. Vi trengte noen aa reise sammen med for aa dele kostnadene for bil og sjaafor. Dessverre for oss var ikke sesongen startet ennaa og det var lite turister i byen. Vi lusket rundt og kikket etter folk, men saa faa og i hvertfall som hadde tid nok for en slik tur som vi onsket. Tilslutt laget vi masse plakater som vi hengte opp paa guesthouse, restauranter og internet-cafe'er, og krysset fingre og taer og haapet paa svar. Dagen etter ble vi stoppet paa gaten av et par som lurte paa om vi var de to fra Norge som trengte reisefolge. JA!

De var fra Holland og hadde akkurat kommet tilbake fra en tur i Gobi-orkenen og kunne tenke seg en tur nord i Mongolia. Vi hadde i utgangspunktet hatt lyst til aa ha en tre ukers tur nord i Mongolia og saa Gobi-orkenen, men naa var vi bare sjeleglad for aa faa reisefolge paa forste delen. Vi trodde en stund vi aldri skulle komme ut av denne byen.

Med liv og lyst tok vi til med planleggingen. Vi ordnet med bil og sjaafor gjennom guesthouseet. Det var bra at paret fra Holland hadde vaert paa en tur allerede, slik at vi hadde en liten pekepinn paa hva vi trengte. Alt av mat og utstyr maatte vi nemlig kjope med oss fra Ulaan Baatar, for det er lite aa faa tak i paa landsbygda. Vi dro sammen til det lokale markedet og handlet masse mat, litt mye syntes vi, men tiden skulle vise at det trengtes. Etter nesten en uke i byen, var vi naa klar til aa dra paa tur. Vi gledet oss til aa se mer av Mongolia.

 
KINA: Beijing
Akkurat naa sitter vi og dingler med beina utenfor et av menneskehetens storste byggverk. Den kinesiske mur. Det eneste menneskelagde byggverk som kan sees fra maanen.

Det var med nod og neppe vi kom oss inn i Kina. Vi fikk nemlig mildt sagt litt problemer paa flyplassen i Hanoi, Vietnam. Som kjent er det veldig vanskelig aa veksle til seg dollar i Vietnam, saa naar vi kom ut til flyplassen hadde vi kun noen faa dollar. Det skulle vise seg aa by paa problemer.

Naar vi skulle "sjekke inn" fant han som stod bak skranken hos "Southern China Airlines" ut (eller fant paa) at bagasjen vaar veide for mye. "Ja ha, hvor mye koster det", lurte vi. "Hmm..., nja..., vi kan vel si 6 dollar og litt til", svarte han etter en lengre tenkepause. "6 dollar og litt til??? Hvor mye er litt til???". "Nasj, det kommer litt an paa..."
Vi folte ikke akkurat at vi kom noen vei, saa vi bladde opp 6 dollar og forsokte aa betale. Da ble fort "litt til" til "mye mer", for naa ville han ha 6 dollar pr kg, og "litt til"... 15 kg for mye mente han at vi hadde, altsaa 90 dollar (ca 900 kr) og " litt til". Det var det totalt uaktuelt aa betale, og ikke hadde vi saa mye heller. I stedet forsokte vi aa flytte en del av tingene over til haandbagasjen vaar, som kunne vaere 7 kg hver. Men det fikk vi ikke lov til (!). Det endte med at vi maatte ut med det vi hadde av dollar, rundt 30 dollar, ellers ville han nekte oss aa bli med flyet...

Men problemene stoppet ikke der. Etter aa omsider faatt sjekket inn, og kvittet oss med vaare siste dollar, skulle vi bare inn til avgangshallen. Ved inngangen dit stod det for sikkerhetsskyld ei dame og krevde flyplassavgift, 10 dollar hver. Og vi hadde ikke saa mye som ei krone for "vaar venn" fra flyselskapet hadde jo rappet vaare siste kroner... Ikke godtok hun Visa eller reisesjekker heller. Saa der stod vi da. Kom ingen vei for hun nektet plent aa slippe oss forbi. Kan nok trygt si at Tor Erik var i ferd med aa bli lettere opprort...

Vi fikk tak i ei ny dame fra flyselskepet, og forst naar vi truet med aa kalle tilbake bagasjen vaar og kansellere hele flyturen begynte det aa skje ting. I lopet av faa minutter hadde vi faatt igjen alle pengene den forste karen fra flyselskapet hadde tatt i "personlig bagasjeavgift", og vi lop for aa rekke flyet. Og vi kom da oss omsider med flyet, selv om det saa ganske morkt ut en stund.

Naa sitter vi som sagt og dingler med bena paa den kinesiske mur. Tidlig i morgens satte vi kursen mot Huanhua som ligger droye 60 kilometer utenfor Beijing. Forst med metroen, saa med en lokal buss, og tilslutt med en enda mindre og mer lokal buss, langt ute paa landsbygda.

Det var virkelig verdt det aa ta turen ut hit. Denne seksjonen av den kinesiske mur er en av de som er i best stand. Den har ikke vaert restaurert, saa her er det den "ekte" muren man ser. Ikke minst slipper man ogsaa unna det kommersielle styret som raader paa de delene som ligger naermere Beijing. Her finnes ingen postkort selgere, gondolbaner (!), avgifter eller turisthorder. Her faar man spasere i fred og ro rundt paa dette fantastiske byggverket.

I lopet av de siste 4 timene har vi naa lagt bak oss rundt 5 kilometer av muren. Det har vaert en utrolig opplevelse. En maa nesten se det med sine egne oyne for at man skal kunne skjonne omfanget av det hele. Muren er bare helt enorm. Den sirkler seg ned daler og opp fjell, saa langt oyet kan se. Man faar nesten frysninger naar man tenker paa hva dette byggverket maatte ha krevd av ressurser og menneskeliv...

Det sies at Lord Cai var ansvarlig for akkurat denne delen av muren. Han gikk for aa vaere en perfeksjonist uten like. Visstnok tilsvarer 1 inch (ca. 2.5 cm) av muren her et helt dagsverk. Med andre ord er 2.5 meter av muren en manns arbeid i 100 dager! Saa det var bra de hadde mye folk aa ta av...

De siste dagene har vi tilbragt i Beijing. Det er igrunnen en underlig by. Den har tydelig faatt en ansiktsloftning av dimensjoner. Paa mange maater er den mer "vestlig" enn selv de mest vestlige byer. Byen preges av store gater, boulevarder, og enorme lukseriose kjopesenter. Det finnes ikke et rusk paa gata, alt er rent og pent, og pyntelig. Som et eneste stor utstillingsvindu. Veldig kunstig, for ikke aa si falskt.

Byens innbyggere er kledd i merkelaer som Boss og Lagerfeld, og haster rundt med Nokia's siste mobiltelefon i den ene haanden, og shoppingposen i den andre. Tiggere, uteliggere eller fattige ser man ikke noe sted. Slikt gjor jo seg daarlig i en by som har sokt om aa vaere vertskap for sommer OL i 2008... Sannsynligvis er de stuet bort av kommunistregimet i en eller annen utkant.

Hotellet vaart laa litt nord for den forbudte byen paa kartet. Skjonnt "litt" i Beijing er noe helt annet enn "litt" i andre byer. Byen er nemlig helt enorm. Avstander som paa kartet ser relativt smaa ut, er i virkeligheten helt ekstremt store. Fra hotellet vaart, som var et av de mest sentrale, var det ikke mindre enn 50 minutters gange til den himmelske fredsplass, og 40 minutter til naermeste Metro. Naar man skal krysse de avstandene 3-4 ganger daglig, blir man etterhvert en smule sliten :-)

Hotellet vaart var det flotteste vi noengang har bodd paa (og det dyreste). Her fikk vi nye tannborster, saaper, shampo og tofler hver dag. Og det hadde aircondition (vi ble faktisk forkjolet) og TV med 50 kanaler, 49 av dem kun paa kinesisk... Den siste kanalen var faktisk paa engelsk, og ganske morsom aa folge med paa fordi som med alt annet i Kina var det fullstendig regissert av kommunist regimet. Paa nyhetene kunne vi hore om alle Kinas "venner" og om "uvennene". Alt sammen veldig svart-hvitt. Kambodsja og Vietnam var gode venner, mens Japan var slem, og USA helt forferdelig.

Ikke mindre propaganda TV var det naar det var snakk om Kina selv. I program etter program fikk vi se hvor lykkelige alle var i Kina. Det var nesten "rorende" aa se det harmoniske Kina med sine store gronne blomsterenger, hvor sola alltid skinner, og folk og dyr lever side om side...

Hyppige innslag var det ogsaa om Tibet. Kineserne feirer nemlig i aar 50-aars jubileet for det de kaller "The Peaceful Liberation of Tibet" (Den fredfulle frigjoringen av Tibet). En kan jo saktens sporre seg om hva Tibet ble "frigjort" fra? Seg selv kanskje...? Kinesernes syn paa Tibet er i grunnen ganske utrolig. Her har man et land, med sitt eget spraak, sin egen kultur, sin egen historie, sin egen religion, og sitt eget etniske folkeslag, men Kina har altsaa "frigjort" dette landet og gjort det til en del av Kina. Hvor lenge de greier aa leve paa den lognen vil vel bare tiden vise. Imens gjor de ihvertfall sitt beste for aa overbevise folk med sin propaganda TV. Innslag paa innslag viser hvor glade og tilfredse Tibetanerne er, og hvordan Kina har bygd opp skoler, veier og sykehus. Tibetanere blir intervjuet og forteller hvor lykkelige de er som en del av Kina (sannsynligvis med en pistol i ryggen). Som sagt, ifolge Kinesisk TV er Kina det beste, lykkeligste, rikeste, flotteste, fineste, koseligste, vennligste, osv... landet i verden.

Etter 10 dager i Beijing var det for vaar del paa tide aa dra videre fra dette "fantastiske" landet, og videre opp til Mongolia. Resten av "herligheta" faar vi vel se naar vi kommer tilbake om en maaneds tid.

 
VIETNAM: Hanoi
Vi ankom Hanoi utpaa ettermiddagen etter en natt paa buss. I kjent stil stoppet bussen forst utenfor et hotell som kunne tilby billig overnatting, og hvis du bodde der mer enn en natt fikk du 20 % avslag. Okonomiske som vi er slo vi til, men etter forste natta forsto vi fort aarsaken til 20 prosenten. Hotellet laa ved markedet, og der var det liv og rore sent som tidlig. Litt vel tidlig syntes vi. Torgkonene var paa plass klokka 02.30 om natta, og diskuterte hoylytt om hvem som skulle ha de beste plassene. Vi presset hodeputa hardt over hodet og provde aa dromme om alle pengene vi sparte ved aa bli boende der.

Vi bodde i "The Old Quarter" i Hanoi. Det er et yrende liv i gatene og det er med livet som innsats man krysser gata. Her kryr det av mopeder, sykler, sykkeldrosjer og biler, som tuter og ruser og braastopper! Slike ting som trafikklys, kjoreretning, generelle trafikkregler og andre bagateller som dodvinkel og lignende, har man ikke tid til aa bry seg om. Er det en aapning saa kjorer man, og er det ikke aapning saa tuter man og kjorer likevel.

Etter to dager i byen bestemte vi oss for aa bli med paa en todagers utflukt til Ha Long Bay med baat. Det skulle bli godt aa komme seg litt bort fra byen.

Vi var 15 stykker som la i vei om morgenen sammen med en guide. Etter litt over tre timer med buss ankom vi Ha Long Bay City. Der spiste vi deilig lunch paa en restaurant for vi dro ned til havna. Vel ombord fikk vi tildelt lugar og vaart lille 2 dagers cruise var begynt. Det var en flott baat, med soldekk, salong og lugarer under. Saa la vi fra kai med kurs for Ha Long Bay.

Ha Long Bay er et forholdsvis stort omraade helt nordost i Vietnam. Det er over 3000 store og smaa oyer her som rager opp av vannet med stupbratte vegger, og er delvis dekket av tett vegetasjon. Omraadet er utrolig spesielt og vakkert. I 1994 ble det tatt med paa UNESCO listen.

Vi toffet rundt mellom oyene hele ettermiddagen og besokte en flott grotte kalt "Hang Dau Go". Det ble ogsaa tid til en forfriskende dukkert for middag. Etter middag var det gitarspill og allsang, og snart var kvelden blitt til natt. Det hadde vaert en kjempedag.

Da vi vaaknet neste morgen var det graavaer, men oppholds. Etter frokost gikk halve gruppen i land paa oya Cat Ba. De skulle overnatte der, mens vi som hadde 2-dagers tur maatte sette kursen tilbake til Ha Long Bay City. Paa veien tilbake begynte det aa holjregne, saa det var lite aa se, og vi var godt fornoyde med at vi naa var paa vei hjem og ikke paa fjelltur paa Cat Ba...

Siste dagen vaar i Hanoi var viet til praktiske gjoremaal, til tross for at det var 17 Mai. Denne dagen vartet byen selvsagt opp med skikkelig tronder vaer. Det ausregnet, men det kunne ikke hindre oss. Forst, maatte vi faa kjopt oss dollar i banken. Det var enklere sagt enn gjort. For det forste vil de ikke la det kjope dollar med vietnamesiske Dong, og hvis du er saa haaplos at du absolutt vil ha dollar, saa maa du framvise pass, flybilletter, og kvittering paa hvor du har faatt tak i Dong'en, og i tillegg betale et storre gebyr. Vi trengte dollar for aa faa hentet ut passene vaare fra den kinesiske ambassaden hvor vi hadde sokt visum til Kina. Kineserne godtok selvsagt ikke noe annet enn amerikanske dollar... Paa grunn av at passene vaare var paa ambassaden kunne vi ikke faa vekslet dollar, og fordi vi ikke fikk tak i dollar kunne vi ikke hente passene vaare... Henger du fortsatt med? Ikke saa enkelt nei... Etter mye fram og tilbake godtok omsider banken forerkort som legetimasjon og vi kunne faa de dumme dollarene. Vi fikk tak i passene og fikk handlet litt, for vi tuslet vaate og kalde tilbake til hotellet vaart.

Vi hadde hatt noen flotte uker i Vietnam og opplevd mye, men naa var det tid for aa reise videre. Neste morgen floy vi til Beijing.

 

VIETNAM: Hoi An
Nattbussen fra Nha Trang ankom Hoi An om morgenen. Vi fant oss et aalreit hotell i sentrum av byen. Hoi An er en liten by med 76000 innbyggere. Det er en utrolig trivelig by med smaa trange gater og lave, gamle hus. Byen slapp unna de store odeleggelsene under Vietnam krigen, og har faatt bevart mye av sin gamle arkitektur, og det blir satset paa aa holde de gamle bygningene i hevd.

Hoi An er klesshoppernes Mekka. Klaerne du faar sydd her er utrolig billige. Du betaler en brokdel av prisen i butikker hjemme. Det antakeligvis det omraadet med storst skreddertetthet i hele verden. Her er det gate opp og gate ned, tett i tett med butikker som bugner av ulike tekstiler og modeller, og mer enn hjelpsom betjening. Det ble lange onskelister, og enda lengre bestillingslister, og en alvorlig sprekk i reisebudsjettet, men saa skal vi bli fine naar vi kommer hjem.

Effektiviteten er det ingenting aa si paa. Man kan bestille aftenskjolen og smokingen om morgenen, ta en proverunde paa ettermiddagen, og om kvelden kan det nye antrekket hentes. Svaert imponerende. Kvaliteten er det heller ingenting aa si paa. Du faar flotte klaer som du selv har plukket ut stoffet til og som er laget akkurat for deg.

Rett ved hotellet fant vi en enkel og billig restaurant som ogsaa serverte skandinavisk mat. Her kunne vi faa "Pytt i Panne", "Kjottbullor og makaronistuing", og "Pannekaker med sukker". Stedet ble drevet av en vietnamesisk "skap-svenske". Det var naermest eksotisk aa spise skandinavisk mat igjen.

Svaert fornoyd med vaart tredagers opphold, snorte vi den naa meget slunkne pengesekken hardt igjen, og satte kursen videre mot Hanoi...

 
VIETNAM: Nha Trang
Nha Trang med sine 365 000 innbyggere er hovedstaden i Khan Hoa provinsen. Byen er mest kjent for sine flotte hvite sandstrender, og det vakre, nesten turkise havet som omgir den. Til tross for at Nha Trang de siste aarene har vokst til aa bli Vietnams kanskje storste strandby, er den ikke saa utpreget turistby som man kanskje kunne frykte.

Etter aa ha tatt det rolig og bare kikket oss litt rundt forste dagen, dro vi ut paa baattur den andre dagen. Det er flere som organiserer dagsturer til de mange oyene utenfor Nha Trang. Vi meldte oss paa en tur gjennom et litt mindre selskap, og skulle besoke tre av oyene. Vi ble hentet paa hotellet med minibuss om morgenen. En eldre mann fra Tyskland var ogsaa med bussen. Paa havna ventet en fin, stor baat som skulle ta oss med ut. Vi ble litt overrasket da vi skjonte at det var bare oss tre og guiden som skulle dra, baaten var vel naermere beregnet for 30 passasjerer, men antallet hadde ingen betydning.

Vi la fra kai i straalende solskinn, og satt paa dekk og not utsikten. Etter en stund naadde vi den forste oya. Her fikk vi besoke struts og daadyr. Vi gav dem mat og dyrene var tydelig fornoyd med besoket. Saa bar det videre med baaten. Den stoppet ved et korallrev slik at vi kunne faa bade litt og snorkle rundt en times tid. Det var artig, selv om vi slet litt med utstyret. En og annen fisk saa vi ogsaa.

Siste stopp var "The Monkey Island". Der spiste vi forst bedre lunsj paa en restaurant, saa gikk vi for aa ta apene i naermere oyesyn. Det er over 1000 "ville" aper paa oya. De var smaa og sote, og slengte seg fra palme til palme, hylte og skrek, da vi kom inn i jungelen. Vi hadde kjopt med apemat, noe de var helt inneforstaatt med hvordan fungerte. Det var Liv-Astri som holdt i maten, men etter flere snikangrep fra smaa sultne apekatter ble maten lagt i sekken, og delt ut i smaa posjoner etter hvert. De var ganske sky i utgangspunktet og gjemte seg oppe i traerne, der satt de og kikket litt skeptisk paa oss, men saa snart vi tok fram maten, kom de fort ned og skulle vaere "godvenner" med oss. De spiste rett ut av hendene vaare. Det var virkelig morsomt. Etter besoket hos apene bar det tilbake til byen igjen.

Vi var tidlig oppe neste morgen og det kriblet litt ekstra i magen denne dagen. Vi hadde nemlig meldt oss paa dykketur, og det var forste gangen siden vi tok sertifikatet for to maaneder siden. Det var ikke helt fritt for at vi hadde en smuleprestasjonsangst. Ville vi huske alt? Hva om vi gjorde noe galt? Nei, vi var litt skeptiske.

Det gikk heldigvis fort over. De vi var sammen med var skikkelig trivelige, utstyret passet perfekt, og vi hadde ikke glemt gamle kunster. Tor Erik satte kanskje spesielt stor pris paa at utstyret passet saa godt. I Malaysia var det saa som saa med vaatdraktene. De var beregnet for "halvmetringer", og for en lang nordmann blir stemmen fort litt lys naar drakten er i storrelse xxxxxs...

Dykkingen ble en skikkelig opptur! Det var utrolig goy! Det var mange flotte fargerike koraller i omraadet, og et yrende liv der nede. Vannet var krystallklart og varmt. Alt var perfekt. Det er nesten litt skummelt med dykking fordi det er saa utrolig morsomt, men samtidig relativt dyrt. Det er en litt skummel kombinasjon. Vi ble litt revet med, og hadde nesten lyst til aa ta en hel uke i Nha Trang og bare dykke hver dag, men det ville gitt budsjettet vaart en alvorlig knekk. Det ble med de to dykkene, saa faar vi heller ta det igjen naar vi kommer til Egypt en gang i slutten av August.

 
Reisebrev
1   2   3   4   5
 
 
 
Copyright © 2001 - Jorda Rundt 2001