Tiltross for sin enorme storrelse og utstrekning fungerte muren aldri helt som forsvars linje, slik hensikten var.

For som Chingis Khaan engang sa, "Styrken til en mur er helt avhengig av motet til de som forsvarer den".

Ofte lot vaktene seg bestikke, og da hjalp muren lite.

Den kinesiske mur er likevel bare et helt utrolig byggverk, og man maa nesten oppleve den for aa skjonne omfanget.

Paa slutten av vaar lille mur vandring kom vi til en del som ikke var i like god stand.

"...men den er ikke farlig, bare man traar varlig..."

Her ser vi tilbake paa den delen vi hadde gaatt saa langt.

Det var litt utfordring aa komme seg ned den siste biten.

Man kunne "hoppe av" for, og gaa ned ved taarnet til hoyre her, men vi valgte aa klatre den siste biten istedet.

Det eneste menneskelagde byggverket som kan ses fra maanen.

Liv-Astri litt rodlett etter mye klatring.

Her ser vi den siste delen hvor vi maatte klatre ned.

Utrolig hvordan den slynger seg oppover fjellsiden.

Ikke mye tvil om at dette er et av menneskehetens aller aller storste byggverk.

Muligens den samme stigen som Chingis Khaan brukte ;-)