Tuksaa fant en flott liten "oase" hvor vi campet utpaa ettermiddagen.

Rundt oss var det kun orken...

...mens i vaar lille idylliske oase beitet hestene langs vannkanten.

Nok en kamel ute paa vandring. Kameler er blant de dyrene det er flest av i Mongolia.

Saa var vi paa plass i sanddynene. Det er vel dette folk flest forbinder med orken, men slike sanddyner utgjor faktisk bare 2-3% av Gobi orkenen.

Vi dro paa ekspedisjon opp i de varme sanddynene.

Paa toppen var det en aldri saa liten sandstorm, og sanden pisket mot leggene vaare. Utsikten var det ikke noe aa si paa.

Ved foten av sanddynene var det ei lita "gronn stripe" med gress og busker.

Et typisk mongolsk Ger. Hele veien ble vi innvitert inn hos vennlige nomadefamilier og de bydde oss paa geitost, sauekjott, hest- og kamelmelk.

Siden Sarah var "ekstrem vegeterianer", besto stort sett vaare egne maaltid av poteter, gulrotter, og av og til skeiet vi ut med litt ris...

Her er vi paa vei nordover igjen. Landskapet er ikke fullt saa torrt lengre. En liten flokk gribber gjor seg klar til aa ta av.

Buddisme blir igjen praktisert i Mongolia, etter mange aar med kommunist styre.

De hadde innhengninger utenfor Gerene hvor de samlet dyrene sine.

Etterhvert var vi kommet saa langt nord at vi traff paa en flokk med Yak som gikk og beitet.

Turen nordover mot Ulaan Baatar hadde vi tenkt aa bruke 3 dager paa. Vi skulle stoppe ved et fossefall (som skulle vise seg aa vaere i beste fall en bekk), og i Shingiis Khaan's gamle hovedstad, "Kharakhorum".