1   2   3   4   5
   
 
SISTE NYTT!
 
 

THAILAND: Bangkok 31.03.2001
Fra grensen til Malaysia tok vi toget opp til Bangkok. Da vi skulle kjope billetter var det bare 3. klasse igjen, og det medforte en 20 timers tur med 90 grader i ryggen og tresmak i baken. Det var likevel litt morsomt for vi var de eneste utlendingene der.

Da vi ankom Bangkok fant vi oss en lokal buss og dro inn til Khao San, den store "backpacker-wannabe" gata i Bangkok. Det finnes mye rimelig overnatting der. Vi fant oss et fint rom med bad i en av sidegatene. Det var deilig aa ha bad paa rommet igjen. Det hadde vi ikke hatt siden vi var i Bolivia.

Khao San Road er stedet for de som vil feste og omgaaes andre reisende. "Been there, done it". Her finner du billig mat og overnatting, natteliv, internet cafeer, "backpacker-uniformene", falske ID-kort og en haug med "Travel agencies". Omraadet flommer over av utlendinger og er der for aa tilfredstille deres behov. Ikke akkurat helt vaar stil. Vil du oppleve noe av det virkelige Bangkok maa du komme deg bort derfra.

For oss ble dagene i Bangkok for det meste arbeidsdager. Vi arbeidet med nettsidene slik at de var mest mulig oppdatert for vi dro til det litt mer primitive Laos. Derfor fikk vi ikke sett saa mye av byen, men vi dro paa noen utflukter.

Det er veldig mange tempel i byen og lokalbefolkningen vil gjerne vise dem fram og er tydelig stolt. Templene har en utrolig flott utsmykning med mye gull, glitter og stas, og masse friske blomster ved de utallige Buddha statuene.

Det er mye trafikk i byen. Det er greit og billig aa komme seg rundt med de lokale bussene, men det tar litt tid. Det gaar ogsaa an aa ta en tuk-tuk (motorsykkel taxi), men vaer oppmerksom paa tuktuk-sjaaforer som tilbyr rundtur i byen for en altfor billig penge. Det medforer gjerne flere stopp hos tvilsomme juvelhandlere og skreddere. Dersom du tar deg frem paa egenhaand er vanlige folk svaert hjelpsomme med aa vise deg veien osv.

Etter at vi hadde faatt ordnet med visum til Laos dro vi nordover med buss om Chang Mai til Chang Khong en grenseby mot Laos. For oss ble Thailand og Bangkok mest en gjennomreise for aa komme oss til Laos.

 
MALAYSIA: Perenthian Islands 24.03.2001
Utenfor nordost-kysten av Malaysia ligger to smaa oyer som kalles Perhentian Islands. Den minste av dem, Kecil, skulle bli vaart lille paradis de neste dagene.

Vi slo oss til i ei lita bukt helt nord paa oya, kalt D'Lagoon. Her var det et lite "guesthouse" med en restaurant og plass til rundt 20 personer, og det var alt. Vaar lille bukt var helt isolert fra resten av oya, eneste maaten aa komme dit var med baat.

Det var utrolig vakkert der. Kritthvit strand, palmer og krystallklart vann. Rolig og fredelig. Ingen solparasoller, horder av turister eller juggel selgere. Bare palmesus...

I tillegg til vaar lille bukt var det to andre uberorte strender ikke langt fra guesthouse'et vaart. Ode, stille og rolige strender med den samme kritthvite sanden og krystallklare vannet. Og du kunne ha de helt for deg selv. Utrolig idyllisk.

Vi laante oss dykkermaske og snorkel og "snorklet" litt rundt utenfor stranda. Her var det et yrende sjoliv og fantastiske koraller. Fisker i alle regnbuens farger spiste rett fra hendene vaare. Vi ble med en gang bitt av "dykkerbasillen". Allerede samme kveld meldte vi oss paa ordentlig dykkerkurs.

Tidlig neste morgen ble vi hentet med baat av "Turtle Bay Divers" og tatt med til Turtle Bay. Det var et "Open Water Diving"-kurs, et slag grunnkurs i dykking og det skulle vare i fire dager. Vi maatte forst fylle ut et "helseskjema" paa at vi var i fin form. Saa hadde vi vaar forste teorileksjon om dykking. Et par timer senere satt vi smaaspente i baaten igjen, med vaatdrakt, dykkermaske, svommefotter og tank, klar for vaart forste "dykk". Det kriblet ikke saa rent lite i magen akkurat da...

Forste leksjon i vannet gikk stort sett ut paa aa bli kjent med utstyret, hvordan det er aa bevege seg i vann og ikke minst venne seg til aa puste under vann. Liv-Astri syntes ikke det var saa greit i begynnelsen. Det er ikke saa enkelt aa puste normalt idet man stikker hodet under vann. Det er liksom noe som ikke stemmer helt. Men det tok ikke lang tid for det foltes bedre.

Kurset varte som sagt i fire dager, og det var fire utrolig flotte dager. Det hores kanskje litt klisjeaktig ut, men det er virkelig en helt ny verden som aapner seg for deg naar du dykker. Det lar seg vanskelig beskrive. Det maa rett og slett oppleves. Det er en helt utrolig folelse aa svomme der under vann. Blant fisker i alle regnbuens farger, i alle mulige tenkelige og utenkelige fasonger. Blant kjempeskillpadder og blant de vakreste koraller. Er du heldig faar du se en hai eller to ogsaa. Det er helt fantastisk.

Vi var saa heldige aa se to haier paa det siste dykket vaart. Vi var skikkelig imponerte og ikke saa rent lite oppglodd naar vi kom opp til overflaten igjen. Gleden ble heller kortvarig. Liv-Astri spurte instruktoren vaar om han hadde sett haiene. Det viste seg at det var "King Fish" vi hadde sett. Da angret vi oss bittert paa at vi hadde spurt ham. Det ville vaert morsommere aa levd under den overbevisning at vi virkelig hadde sett hai...

Paa vaart femte og siste dykk leide vi oss undervannskamera. Vi hadde et sterkt onske om aa forsoke aa dele litt av den fantastiske undervannsverdenen med dere der hjemme. Vi tok masse bilder under vann, med litt varierende hell. Man bor egentlig ha tatt et kurs for man tar bilder under vann, men det gikk da saann nogenlunde bra likevel. Det som var litt dumt var at vi bare hadde en 200-film, slik at gjengivelsen av lys og farger ikke ble helt bra, men det faar bare vaere. Vi ble saa ivrige at vi knipset det som var. Tror ikke vi brukte saa mye som 10 minutter paa aa tomme 36 bilders filmen en gang. Selvsagt traff vi forst paa skillpadden like etter vi hadde brukt opp filmen...

Etter en uke paa Perhentian Islands var det tid for aa dra videre. Vi kunne se tilbake paa noen fantastisk flotte dager i kanskje det mest naturskjonne omraadet vi noengang har besokt. Vi var ikke saa rent lite stolte heller naar vi dro derfra som ekte sertifiserte dykkere...

 
MALAYSIA: Kuala Lumpur 16.03.2001
Vi ankom Kuala Lumpur tidlig om morgenen med nattoget fra Singapore. Forsteinntrykket var litt blandet. Vi brukte nemlig de forste par timene paa aa stabbe rundt med blytunge sekker midt i et vannvittig trafikkaos. 6 Felt i hver retning, stor fart, mye stoy og ikke et eneste lyskryss eller fotgjenger felt. Det gjorde heller ikke saken bedre at vi halve tiden gikk med kartet opp-ned...

Hostellet vi hadde sett oss ut laa midt i hjertet av Chinatown, og var typisk kinesisk. Det vil si smaa og billige rom. Eller, aa kalle det rom er vel kanskje litt aa overdrive. Tar man et gjennomsnittlig norsk garderobeskap, velter det over paa siden og presser inn en madrass, faar man noe tilsvarende et kinesisk "rom".

Vi hadde i grunnen ingen spesielle forventninger til Kuala Lumpur. Vi ble derfor positivt overrasket over denne svaere metropolen. Kuala Lumpur er faktisk en veldig fascinerende by. En snedig blanding av hoye ultra moderne skyskrapere og gamle bygninger fra kolonialtiden. Krydret med innslag av indisk og kinesisk kultur, og ikke minst av Islam. Selv verdens hoyeste bygning, Petronas Twin Towers, er formet utfra muslimsk tradisjon.

Chinatown, hvor vi bodde, var en livlig bydel. Fra tidlig morgen til sent paa kveld ble det kjopt, solgt og ikke minst prutet paa det meste. Her solgte de "original copies" av klaer, klokker, cd'er, programvare og mye mer, selvsagt til "cheapest prices" i folge dem selv. Dette er vel igrunnen litt typsik for steder hvor mange turister ferdes. For oss merktes det at vi var kommet til en del av verden hvor det er langt flere turister enn hva vi var vant med i Sor-Amerika.

Hoydepunktet i lopet av vaar uke i Kuala Lumpur ble Formel 1 Grand Prix lopet paa Sepang banen. Vi fikk tidlig i uken tak i flotte, dog relativt dyre, billetter til baade selve lopet og kvalifiseringen dagen for. Ikke nok med det, et par dager for lopet var vi ogsaa saa heldige aa faa treffe to av forerne til Sauber-Petronas laget, Kimmi Raikonnen og Nick Haidfeld. Det var i forbindelse med en stor framvisning av F1 bilene til det sveitsisk-malaysiske laget i Petronas Twin Towers. Det var en morsom opplevelse.

Kvalifiseringen gikk lordag og vi var grytidlig oppe. 05.30 var vi ute paa togstasjonen. Sepang ligger et stykke utenfor Kuala Lumpur, saa man maa ta baade tog og buss for aa komme seg dit.

Oppvarmingen ble vaart forste mote med bilene, lyden og ikke minst farten. Det var helt enormt! Vi har sett Formel 1 lop paa TV, men TV greier ikke aa gjengi en-tiendedel av den virkelig opplevelsen. Det viner i orene, og hele kroppet rister idet de suser forbi! Og suser forbi gjor de virkelig, til tider i over 300 km/t, farten er helt ekstrem.

Kvalifiseringen senere paa dagen ble vunnet noe oppskriftsmessig av Michael Schuemaker, med Ferrari lagkammerat Rubens Barrichello paa andre plass. Mika Hakkinen, fra Finland, som vi heiet litt paa, fulgte like bak.

Neste morgen var vi like tidlig oppe. Hastet ut til Sepang med forste toget. Det er om aa gjore aa vaere der saa tidlig som mulig slik at man faar gode plasser. Vel framme i Sepang skulle vi ta buss ut til selve banen. Da begynte det aa regne... Og det regnet ikke med vett! Det auset ned! Aa tilbringe de neste 12 timene i slikt vaer kunne bli interessant. Heldigvis varte det kun en times tid, og slik som sola varmer paa disse breddegrader var vi torre igjen i lopet av et kvarter.

Selve lopet begynte klokka 15.00. For den tid fikk vi med oss oppvarmingen, flyoppvisning og "smaabil-race" Det var litt komisk med "smaabil-racet". For etter aa ha sett F1 bilene, ble disse "vanlige" racer-bilene som sikkert kjorer i over 200 km/t, redusert til komiske treige "smaabiler".

Litt etter klokka 15.00 var det hele igang. Schuemaker og Barrichello ledet an, til vill jubel for de mange Ferrari fansen. Men det skulle ikke vaere lenge. Akkurat i svingen bortenfor der vi stod skjedde det. Begge Ferrari bilene kjorte ut! I samme svingen! Plutselig var alt snudd paa hodet. De kom seg ut paa banene igjen, men naa laa de langt bak. Men det skulle bli mer dramatikk. Det begynte nemlig aa regne, og det var ikke noe duskregn... Det holjet ned! Banen ble saapeglatt! Og en etter en seglet bilene av banen. De kjorte ikke i mer enn 30-40 km/t i svingene, men hadde likevel ikke sjans til aa holde kontroll paa bilen. Tror ikke det var saa morsomt aa vaere forer akkurat da, men det var "vannvittig" morsomt aa se pa :-))

Etter de fikk skiftet til regndekk gikk det litt bedre for dem. Det ble noen runder med "safetycar" og feltet var igjen samlet. Det vil si, det som var igjen av feltet var samlet... Herfra og inn var det egentlig bare to biler paa banen. Ferraribilene med Schuemaker og Barrichello laa paa 10-11 plass, men ikke for lenge. En etter en, ble de andre passert. Ferrariene var helt overlegne paa det vaate foret. En skulle nesten tro de hadde en ekstra motor. Naar de kom i maal x-antall runder senere, stod Schuemaker igjen som suveren vinner, over halvminuttet foran lagkammeraten Barrichello, som igje var et halvt minutt foran nestemann.

Selv om vaar man Hakkinen kom et stykke ned paa lista, hadde vi hatt en helt fantastisk dag. Bedre og mer dramatisk Formel 1 lop tror jeg du skal lete lenge etter. En opplevelse som vil huskes i lang tid framover.

 

SINGAPORE: Singapore :-) 11.03.2001
Saa var vi plutselig i Asia. Paa flyplassen motte vi et trivelig par fra Holland, og vi dro for aa innta Singapore i samlet tropp. De var paa 12 maaneders bryllupsreise jordarundt og hadde to uker igjen.

Vi provde aa finne et krypinn for natten. Det var sent og vi ville finne noe fort. Tor Erik og BJ (brudgommen) sjekket ut et sted. Det var riktignok billig, men rommene var som smaa kott. I tillegg slo vi av en prat med et svensk par som bodde der. De kunne fortelle at sengene var fulle av lus og at naa var sekkene deres og alt innvadert. Vi hastet raskt videre. Linda og BJ hadde faatt anbefalinger om et hotell og vi dro videre dit. Det var generelt dyrt der, men vi fikk et "dorm-rom" som var relativt billig.

Singapore er en storby og har alt. Egentlig er det et eneste stort kjopesenter. Du finner kjopesenter paa hvert et hjorne og du faar tak i det meste. Elektronikk er skikkelig billig, bare Hong Kong er billigere i hele Asia. Vi dro paa shopping og koste oss, og irriterte oss. For all del prut, uansett hvor du er. Vi gjorde en del gode handler, men ogsaa noen mindre bra. Det gaar opp og ned.

I Singapore ble vi ogsaa introdusert til bakeriene som er typisk for omraadet. Deilige ferske rundstykker med ulikt fyll, som du plukket fra flere hyllemeter. Det kunne bli baade frokost og lunch.

Den siste dagen feiret vi Liv-Astris 23 aars dag paa Indisk restaurant i Little India. Om kvelden tok vi nattoget videre til Malaysia og Kuala Lumpur.

 
AUSTRALIA: Sydney 08.03.2001
Etter noen fine dager i Buenos Aires satte vi oss paa flyet til Sydney. Tidsforskjell er en vanskelig sak. Paa vaar ferd over Stillehavet "mistet" vi en dag, og kom fram en dag senere enn antatt.

I Sydney bodde vi hos fire tidligere klassekamerater av Liv-Astri som naa studerer der nede. Roger, Espen, Mikkel og Ellen hadde en flott leilighet. Det var deilig aa faa noen dager i et vanlig hus igjen, hvor det var rent og ordentlig, og hvor det fantes bad, kjokken, vaskemaskin og alt annet man kan dromme om. Vi maatte bare finne oss til rette og ta i bruk det vi trengte, som f.eks vaskemaskin. Vi kastet oss over vaskemaskinen, noe som dessverre medforte at stua ble et eneste stort torkerom de neste dagene (beklager det der...).

Vi falt pladask for det Australske supermarkedet. Ikke akkurat noe Rema 1000 nei. Det var hyllemeter paa hyllemeter med et utrolig utvalg uansett hva du skulle ha. Super billig kjott uten kugalskap eller munn og klovsyke. Vi kunne sikkert vandret rundt i timesvis der inne. Vi fant en etterlengtet pakke med Honneycorn, og kald frisk melk. Det hadde vi gaatt aa dromt om siden svarteste Bolivia. Vi spiste det til frokost hver dag mens vi var i Sydney.

Selv om Sydney er en storby, virker det ikke slik. Vi stortrivdes og folk var svaert vennlige og avslappede. Det er mange skyskrapere og hoyhus der, men paa gatenivaa er det allikevel mange smaabutikker og restauranter med hyggelig betjening. De som jobber der slaar gjerne av en prat. Det er mye aa see i Sydney. Operahuset, akvariet, og Darling Harbour bare for aa nevne noe. Byen er absolutt verdt en besok. Vi gaar som smaatt med planer om aa studere i Australia neste aar, og maa innromme at Sydney virkelig ga mersmak.

Den ene dagen dro vi hele gjengen ut til dyreparken. Vi tok baat fra operahuset og ut dit. Det var et kjempeflott anlegg, med alle mulige slags dyr. Vi inspiserte selvsagt kenguruene og koalabjornene, men det var ogsaa andre eksotiske innslag som elefanter, giraffer, lover og slanger. Selene hadde sitt eget show, hvor de viste sine kunster.

Det var godt aa slappe av sammen med gode venner i en koselig leilighet til avveksling fra aa tilbringe kvelden paa en restaurant eller paa et hotellrom. Bare det aa kunne lage sin egen mat igjen var deilig. Sydney ble som en liten oase for oss, som vi satte veldig stor pris paa.

 

ARGENTINA: Buenos Aires 05.03.2001
Vi ankom Buenos Aires klokka 01.30 paa natta, og saa morkt paa aa dra inn til byen og begynne aa lete etter hotell. Dermed ble dette vaar forste flyplassovernatting. Vi fant oss en liten krok som vi slo oss ned i. Her fant vi fra orepropper og la oss strategisk til rette delvis over sekkene vaare.

Det skulle vise seg aa ikke bli saa mange timenes sovn. Gulvet var hardt og lite komfortabelt. Etter to-tre timer tok omsider ogsaa flyplassvaktene mot til seg, og kom bort til oss. De lurte paa hva vi egentlig holdt paa med, og i grunnen spilte det liten rolle for de saa helst at vi fant oss et annet sted.

De neste timene ble derfor tilbragt paa en benk i den aapne delen av flyplassen. Der drev de faktisk aa spilte inn en scene til en argentinsk saapeopera, saa det ble det litt underholdning paa oss ogsaa.

Vi hadde svaert liten tid i Buenos Aires. Byen var egentlig aldri del av reiseruta vaar, men fordi flyet fra Paaskeoya og det det til Sydney ikke korresponderer, ble det to korte dager her. Vi gjorde ikke noe saerlig forsok paa aa faa med oss alle "sightene" i denne millionbyen. Det ville blitt bare stress.

I stedet kikket vi rundt etter billetter til fotballkamp. Det skal visst ikke vaere mange steder paa jord hvor stemningen og spetakelet er storre enn paa en Sor-Amerikansk fotballkamp. Problemet var bare aa faa tak i billetter. Med spansken vaar (eller mangel paa saadan) var det ikke saa enkelt aa finne ut hvor og naar kampene gikk, eller hvor vi kunne faa kjopt billetter. Vi forsokte aa sporre paa turistinformasjonen, men hun ante ikke, og kunne igrunnen ikke forstaa hvorfor vi i det hele tatt ville dra paa fotballkamp.

Etter mye om og men, fant vi tilslutt ut baade hvem som spilte og hvor de spilte, og billettene kunne vi faa tak i paa stadion. Vi var til og med saa heldige aa treffe paa en kar som skulle paa samme kampen, som vi slo folge med. Han var svaert interessert i fotball og kjente godt til "Toro Flo", som han kalte ham. Han ble ogsaa litt imponert naar Tor Erik begynte aa ramse opp Argentinske fotballspillere. De to pratet om fotballspillere, gamle fotballkamper og ikke minst om Maradonna, paa spansk etter beste evne, hele veien fram. Argentineren kunne stolt vise frem det mest dyrebare han hadde her i livet, et laminert helgen kort, med Maradonnas autograf.

Vi var vel framme paa stadion droye halvannen time for avspark. Kampen gikk paa River Stadion, og var mellom lederlaget River Plate og 4. laget Indipendiente. Allerede paa det tidspunktet var stemningen stor, men det var ingen ting mot det vi hadde i vente. Ved avspark var det sannsynligvis 50 000 - 60 000 ville Argentinere der, og tribunen nesten ristet. Her har man ingen "hard kjerne" paa et par hundre tilhengere slik som i Norge. Her synger, hopper, roper og veiver samtlige 50 000 tilskuere fra avsparket gaar og helt til kampen er over. Det var et helt enormt trykk.

De hadde ballonger, flagg, skjerf og skjorter de veivet med. De danset og sang, ropte og fektet med armene, uten stopp, gjennom hele kampens 90 minutter. Det var rett og slett en fantastisk opplevelse aa vaere der, og kjenne stemningen bokstavligtalt paa kroppen. Enten man er fotball interessert eller ikke, bor man faa med seg en fotballkamp hvis man besoker Sor-Amerika.

Kampen endte 3-1 til River Plate etter et par spektakulaere maal, og det la ikke akkurat noen demper paa stemningen. Allerede samme kveld bare ut til flyplassen igjen for vaar del, neste stopp var Sydney.

 
CHILE: Paaskeoya 02.03.2001
Litt ekstra spente, satt vi og trippet paa flyet idet vi gled innover Paaskeoya, eller Rapa Nui som innbeyggerne selv kaller den. Det er litt spesielt fordi vi har lest og hort saa mye om denne fantastiske oya, og naa var vi virkelig paa vei dit selv. I tillegg er oya i folge Lonely Planet verdens mest fjerntliggende bebodde oy, droyt 200 mil unna naermeste bebodde oy paa polynesisk side, og droyt 380 mil unna det chilenske fastlandet.

Klokka 13.30 landet vi. Paa flyplassen fant vi raskt en hyggelig dame som kunne ordne med overnatting til en fornuftig pris. Et hus med to leiligheter, derav en til oss, og med eget bad, hortes bra ut. Transport inn dit fikk vi ogsaa med paa kjopet.

Turen inn dit ble vaart forste mote med Herrmann. Han var tysk-chilener, fodt i Chile, men med tysk far, og hadde bodd store deler av livet i ulike europeiske land. De siste par aarene hadde han tilbragt paa Paaskeoya, med en glodende interesse for folket og historien deres.

Naa drev han som turguide og var godt i gang med aa overbevise oss om aa bli med paa en halvdagstur senere den dagen. Tor Erik var som vanlig litt skeptisk i begynnelsen, men lot til slutt overbevise. Det kan vi trygt si i ettertid at vi ikke har angret et sekund paa.

Overnattingsstedet var vi ogsaa heldige med. Huset var reint og fint. Det var ei eldre dame som eide huset, og hun tok mildt sagt helt av naar vi fortalte at vi var fra Norge. "Thor Heyerdahl, Thor Heyerdahl!!!" Hun var helt i hundre. Viste fram en diplom som han hadde signert, og snakket som en foss paa spansk. Heyerdahl hadde tydeligvis gjort stort inntrykk paa henne, og saa vidt vi kunne forstaa bodde visst sosteren hennes i Oslo, og var muligens tannlege, hvis vi forstod spansken hennes riktig.

Mindre enn en time senere befant vi oss igjen i Herrmanns noe hompette folkevognbus sammen med et par fra Australia og ei jente fra England. Turen denne ettermiddagen dekket hovedsaklig den nordvestlige delen av oya. Vi besokte flere steder hvor det var baade staaende og liggende Moaier, samt grotter som hadde vaert bebodd helt opp til paa 70-tallet, og rester av gamle boplasser.

Det er en ganske rar folelse aa staa ved siden av en 8 meter hoy Moai som kanskje veier 50-60 tonn. Det er helt utrolig naar man tenker paa det. Her arbeidet de og sleit nesten livet av seg i 12-18 maaneder for aa faa ferdig en eneste slik statue. For saa aa maatte flytte den ned den bratte fjellsiden og flere kilometer dit de staar rundt omkring paa oya. Og disse statuene veier som nevnt ofte over 50 tonn! Den tyngste veier hele 280 tonn! En skulle kanskje tro at folket for 800 aar siden var mest opptatt av aa overleve, dyrke jorda, sanke mat og fiske litt. Men neida, her brukte det meste av tiden og energien paa aa lage disse enorme statuene. Det er helt fantastisk.

Ikke nok med at statuene i seg selv veier mye. I tillegg laget de ogsaa egne hatter til statuene. De ble hugd ut fra et annet og mindre fjell, hvor steinen var av en annen sort. De rode hattene veier fra 0,5 til 1 tonn, og er hugd ut slik at de balanseres paa hodet til de mange meter hoye statuene. Hvordan de fikk det til kan man egentlig bare dromme om. Det er ulike teorier om hvordan det ble gjort, men ingen kan si noe med sikkerhet. Kan vel nevne i denne sammenhengen at en japansk arkeolog gruppe i 1997 restaurerte 15 Moaier, da greide de aa faa satt paa hatten paa kun en av de...

Man kan absolutt ikke si noe paa arbeidslysten til dette folket. Tilsammen er det flere hundre Moaier plassert ut over hele oya, og det er en rekke uferdige Moaier som delvis hugd ut av fjellet inntil det ble braatt slutt. Den storste Moaien er blant de som fortsatt er igjen oppe i fjellet. Hele 22 meter lang er den!

Grunnen til at det ble saa braatt slutt bor vaere en tankevekker for oss i dagens samfunn. Det som sannsynligvis skjedde var at livet paa oya blomstret og befolkningen vokste seg stor og tallrik. Paa hoyden var det sannynligvis naermere 15 000 innbyggere paa oya. Men ei slik oy har som kjent begrensede ressurser og naar befolkningen etterhvert ble saa stor, maatte det til slutt gaa galt. Oya kunne ikke brofo saa mange mennesker, og det ble mangel paa mat. Mangelen paa mat forte igjen til stridigheter innad i folket. Befolkningen ble paa kort tid redusert til en brokdel av hva den var paa det meste.

Stridighetene foregikk hovedsaklig mellom klanene av langorer og klanene av kortorer. Langorene hadde til da vaert en form for overklasse, mens kortorene besto hovedsaklig av "arbeiderne". Disse stridighetene er ogsaa forklaringen paa hvorfor alle Moaiene opprinnelig var veltet overende. Naar klanene sloss seg imellom, veltet de hverandres Moaiene var et symbol paa forfedrene og var statuer av klanens store menn og kvinner som hadde gaatt bort. Moaiene voktet over landsbyen og gav folket kraft og styrke, "manna". Naar klanene sloss seg i mellom ble taperens Moaier veltet. Tilslutt var det ingen staaende Moaier igjen. Dagens staaende Moaier er alle restaurerte og reist opp i nyere tid.

Den andre dagen leide vi oss Jeep og kjorte rundt paa egenhaand. Det var straalende sol og en svak bris. Havet staar rett inn paa oya selvsagt, saa hoye bolger slaar innover strendene. Det var et ganske imponerende syn for oss to som er oppvokst ved den rolige Trondheimsfjorden. Vi gikk ned paa klippene for aa beundre bolgene. Tor Erik gikk som vanlig lengst mulig ut paa klippene, slik at vannskummet nesten naadde taaspissene hans. Liv-Astri som ifolge Tor Erik var litt "pinglette" stod tre-fire meter lengre inn. Akkurat i det oyeblikket Tor Erik snudde seg mot henne, og ba henne komme lengre ut, skylte det en svaer bolge over ham. Plutselig var han gjennomblaut fra topp til taa. Og en smule pinlig berort...

Etter et kjappt klesskift var vi igang igjen. Aa kjore rundt slik paa egenhaand er veldig behagelig. Vi stoppet ved ulike Moaier, spaserte litt rundt, og brukte saa god tid som vi hadde lyst til. Sola skinnte og livet var herlig!

Slik dro vi rundt hele den formiddagen, i vaart eget tempo. Senere paa dagen fant vi oss ei fantastisk flott lita bukt som vi hadde nesten helt for oss selv. Kritthvit strand, krystallklart vann, kun 4-5 andre der, og 25 grader i vannet. Kan det bli bedre? De neste timene slikket vi sol, bygde sandslott og duppet taerne i det varme vannet.

Utpaa ettermiddagen la vi ut paa en noe optimistisk tur opp til oyas hoyeste punkt. Veien var ikke merket av paa kartet vaart saa det ble litt paa maafaa. Vi hompet avgaarde i vaar lille Jeep oppover noen bratte veier (eller paa norsk: "jorder"). En liten stund saa det ganske lovende ut, vi fant en "vei" som saa ut til aa gaa opp mot det vi trodde var toppen. Det saa riktignok ikke ut som om saa mange hadde kjort der for, men vi fant ut at vi skulle prove likevel. Kyrene saa litt rart paa oss i det vi sleit oss oppover jordene. Det var kanskje ikke saa rart, for braatt var det slutt. "Veien" bare sluttet, og foran oss stod det ei rekke med traer. Slik endte vaar lille ferd til Paaskeoyas hoyeste punkt.

Som avslutning paa en fantastisk dag slo vi oss ned ved en av de flotteste Moaiene og saa sola gaa ned i det fjerne. En fargerik solnedgang og et uforglemmelig oyeblikk.

Tredje dagen dro vi nok en gang ut paa tur med Herrmann. Vaeret var ikke fullt saa bra denne dagen, saa vi var veldig glad vi hadde dratt rundt paa egenhaand dagen for og tatt mange bilder.

Noe av det mest interessante vi besokte denne dagen var fjellet hvor Moaiene ble laget. Det var et mektig syn. Oppover hele fjellsiden er det halvferdige Moaier, de utgjor nesten egne terasser i fjellsiden, og over alt kan man se saakalte "utstillingsmoaier". Fjellsiden er skikkelig bratt, og det er for oss helt ubegripelig hvordan de greide aa frakte Moaiene ned herfra og mange kilometer rundt omkring paa oya.

Vi fikk en ny innholdsrik og flott dag paa Paaskeoya sammen med vaar venn Herrmann. En klar oppfordring til alle som har tenkt seg til Paaskeoya, ta kontakt med "Herrmann, the german" (hfritsch@entelchile.net)! Han vil gi dere noen minnerike dager der.

Neste dag var tiden kommet for aa dra videre igjen, neste stopp var Buenos Aires. Naar vi satt paa flyet kunne vi se tilbake paa kanskje de flotteste dagene til naa paa vaar reise. Paaskeoya gav oss mer enn vi kunne dromt om, og er et av de aller aller mest uforglemmelige stedene vi noen gang har besokt.

 

CHILE: Santiago 25.02.2001
Etter et par fine dager i Tupiza var det tid for aa sette kursen sorover, om vi skulle naa flyet vaart fra Santiago. Paa grunn av endringene i reiseruten vaar, maatte vi naa krysse store deler av Argentina for aa komme oss til Santiago. Dessuten var det ingen annen mulighet enn aa ta bussen fatt igjen.

Avreise var klokken 04.00 om morgenen fra Tupiza. Helt normalt tidspunkt for en bussavgang. Det var en av de vanlige skranglette bussene, og vi lurte paa hva som var galt med denne. Det oppdaget vi raskt. Denne bussen hadde problemer med batteriet, det var tydeligvis daarlig kontakt eller noe slikt. Vi merket det spesielt godt paa lysene, som slo seg stadig av og paa. Det blir fort litt problematisk naar man kjorer midt paa natten i bekkmorket, ute i odemarken. Heldigvis hadde sjoforen kona med seg, som i tillegg til aa se etter babyen deres, ordnet med billetter og fungerte som "bussmekanikker". Hun laa store deler av tiden med hodet ned gjennom en luke i gulvet, og antakeligvis "holdt sammen" ledningene. En gang maatte hun faa litt hjelp av mannen sin, sjoforen. Mens de var bak i bussen, begynte den plutselig aa kjore videre av seg selv, til stor oppstandelse blant passasjerene.

Ogsaa paa denne turen passerte vi elveleier og kjorte paa tvilsomme veier, men vi oppholdt oss iallfall paa bussen hele tiden. Etter en stund tok vi igjen en buss som hadde havarert, og snart var bussen vaar fyllt med to busslaster.

Vi ankom grensebyen Villazon i 8.30 tiden. Der var vi saa "heldige" aa finne en buss som gikk til den Argentinske bussen Mendoza, ikke langt fra Santiago. Den kjorte om en halvtime. Saa her skulle det gaa slag i slag. Det den "hyggelige" damen ikke fortalte oss, for etter at vi hadde betalt, var at bussen gikk fra en busstasjon paa argentinsk side. Vi fant oss i hui og hast en drosje som kjorte oss til grensen. Vi kom oss gjennom passkontrollen og kastet oss inn en ny drosje som kjorte oss til stasjonen. Vi rakk det saavidt det var.

Saa var den virkelige bussturen igang. Det viste seg at de ikke var direkte buss til Mendoza, vi maatte skifte buss underveis. Tidsmessig skulle ikke dette vaere noe problem fikk vi beskjed om. Da var nok ikke alle kontrollene tatt med i beregningen. Vi ble stadig stoppet i pass og bagasjekontroller. Da maatte alle gaa av bussen, finne fram bagasjen sin og stille seg paa rekke i solsteiken. Politimennene sjekket pass og rotet rundt i bagasjen til folk. Heldigvis var det aldri noen som orket aa ta fatt paa sekkene vaare. Vi saa vel ikke saa veldig mistenkelige ut.

Dette tok tid og det var bare saavidt vi rakk den neste bussen. Da hadde bussjaaforen vaert saa vennlig aa raakjore de siste kilometrene. Vi kjorte hele natten og utpaa formiddagen naadde vi Mendoza, og fant en ny buss til Santiago. Sent paa ettermiddagen ankom vi Santiago. Vi hadde funnet en plass aa bo i Lonely Planeten og dro dit. Det var et hol, men vi orket ikke lete mer. Vi hadde tross alt tilbragt de siste 37 timene nesten sammenhengende paa buss.

Det var godt aa komme til mer siviliserte strok. Masse kjopesenter, restauranter og cafeer. Mest kjaerkomment var nok alle fastfood-sjappene. Vi var nemlig blitt rimelig lei av peruiansk gronnsakssuppe og boliviansk kylling etterhvert.

Santiago er en fin by med trivelige gaagater og yrende folkeliv, men det er dyrere enn ellers i Sor-Amerika med sine vestlige priser. Vi hadde litt liten tid og fikk ikke sett saa mye av Santiago som vi onsket, men det var noen fine avslappende dager.

 
Reisebrev
1   2   3   4   5
 
 
 
Copyright © 2001 - Jorda Rundt 2001